EN LOKAL FOLKEFIENDE.........

HEI IGJEN.
Vi blir sikkert i overkant meddelsomme og detaljerte for enkelte av vaare lesere,men vi har tenkte aa bruke bloggen som reisedagbok i etterkant. Har derfor paalagt oss sjol aa skrive ned litt de dagene vi har tilgang paa PC.
Frokost med meilsdrysset varm beignet og sikkorikaffe smakte alldeles fortreffelig, og kafe' de Monde var like tradisjonsrik (150 aar) og autentisk som reisehaandboka opplyste.Jazzen akkompanjerte det hele , og det fortsatte den aa gjore hele dagen.
Vi travet rundt og inspiserte det meste: kunstgallerier, antikvariater, voodoo-og tatoveringssjapper......... IngridH. har hatt med den tykkeste boka som var mulig aa finne i soster Rigmors bokhylle- Jon Irvings "til jeg finner deg"........som reiselektyre.Hovedpersonen i boka har en mor som er tatovoer, og boka gaar ganske inngaaende inn i denne kunsten. Her i byen er det mulig aa bli tatovert for aapen scene, saa vi har staatt og fulgt med enkelte kjekkaser med digre overarmsmuskler faa div. kors,border og Jerikos roser behoerlig svidd inn for livstid.
Svaert mange her har et utall av tatoeringer, men vi staar nok over denne dekoreringa. Har mere tro paa plastiske inngrep som skal vaere svaert billige paa Cuba. Saa kanskje vi kommer tilbake rynkefri og barmfager.............
Dagene har mye aa by paa for den som lever i nuet og kan la tilfeldighetene og spontaniten raade fra soloppgang til morkets frembrudd. Paa vei hjem til hostellet med fotoapparatet i handa oppslukt av aa forevige de ulike postkassene og smijernsportene her, kom vi over en plakat som annonserte en oppsetting av Ibsens ,-En folkefiende, "an enemy of the people". Etter aa ha snakket med troppen som holdt paa aa laste inn utstyr til kveldens forestilling var vi behoerig innvitert til forestillingen.Vi var vitne til en farget dr. Stokkmann med et kroppsspraak og et engasjement som laa noen desibel over norsk fjernssynsteater og Trondelag teater. Men saa absolutt en troverdig tolkning, og stykkets aktualitet i denne settingen ogsaa imponerende.
Neste oppsetting for troppen var et August Strindberg stykke, saa nordiske forfattere synes wellknown og aktuelle everywhere.
Vi pakker sekken igjen, og drar til neste jazz-by, Houma........

Holdt pa a glemme noe viktig:
Formiddagsmaten igar ble inntatt pa nok en morkebrun bar med navn Evelyns place. Fikk servert stedets spesialitet GUMBO av 87ar gamle storsjarmor Frank. Gumbo er bonner og kjott i en hot mork chili og tomatsaus, tror vi.
I tillegg til Frank var det en annen eldre herre som var der. Hver gang Frank forsvant kom han bort til bordet og hvisket om alle de darlige sidene kameraten Frank hadde. Innimellom smatt han og innom disken og forsynte seg av drikke nar Frank var ute av syne. Et underlig skue de to. Og maten var god og satt godt hele dagen og kvelden med.

Hei saa lenge